Brisling, Bamblemakrell og norske korallrev

Brislingfiske med snurrevad

Artikkel 2 av 5 om skipsfartens største trusler mot menneskeheten. Temaet denne gang er: 

Fiskeindustriens effekter på miljøet

Når bonden sår sin åker, vet han at jorda vil ligge der igjen også til neste år. Ved omtanke for jorden, ved vekselsbruk og tilførsel av næring, blir den heller ikke utarmet og død. Slik er det ikke for fiskeren. Hans håp er at det lekre kjøttet fremdeles kan skaffes ved å lure fisken inn i not og garn, line eller teiner.

En gang sto silda så tett at man kunne gå tørrskodd over Smedasundet i Haugesund. Brislingen var så villig at den hoppet rett i Bjellands hermetikkbokser. Julesild og frokostansjos ble nasjonalretter og mangfoldige er historiene om lofotfiskets fantastiske lønnsomhet.

Men hva skjedde? Fisken ble borte!

På Newfoundland ble 40 000 mennesker arbeidsløse over natta når torskefisket på Grand Banks kollapset i 1992. Etter over 20 år, har fisken fremdeles ikke kommet tilbake. Kanskje er naturen endret for godt? Og når en art blir borte, endres balansen i økosystemet. Andre arter tar over plassen i kretsløpet og ingenting blir som før.

Som ung var jeg stadig på fjorden med far og bestefar. Vi fisket ofte ute på "steingrunn" utenfor Langesund, der havfiskefestivalen arrangeres nå i våre dager. En av de mest eksotiske fiskene vi trakk den gangen, var den såkalte Bamblemakrellen. Jeg har det ikke bekreftet, men mener at dette var Makrellstørje, eller blåfinnet tunfisk. Fargene ligner på makrellen, og svømmeegenskapene er fantastiske. Makrellstørje er verdens største beinfisk.

Makrellstørje

Makrellstørjen er en av mange arter som nesten er forsvunnet fra Atlanterhavet, og de fiskene som kom til norskekysten var unge voksne fisker, 4-15 år gamle individer, på næringsjakt. På grunn av overfiske er makrellstørjen nå sterkt truet, og så få at den er blitt borte fra norskekysten.

Det er kansje ikke så mange som vet det, men langs norskekysten finnes det fler helt unike korallrev, særlig på dypt og kaldt vann. Da Statoil skulle legge rørledningen for gass fra Haltenbanken (Åsgard, Draugen, Heidrun mfl) til Kårstø, oppdaget de et 15 km langt rev utenfor Frøya. Det ligger i en forsenkning (Sularyggen) og fikk derfor navnet Sularevet. I 2002 oppdaget man Røstrevet utenfor Lofoten, som er 35 km langt og derfor verdens største kaldtvannskorallrevet man kjenner til i verden.

West Alpha var riggen som dumpet sement ved Sularevet
i 2010 på oppdrag for et oljeselskap

Det er ikke bare bunndekkende tråler som kan ødelegge korallrev, I 2010 fikk oljeselskapet Centrica tillatelse til å prøvebore i nærheten av Sularevet. De fant ingen olje, men dumpet 80 tonn sement i havet. KLIF så rødt, Greenpeace så blodrødt, men oljeselskapet slapp unna siden sement er et produkt av naturlige råstoffer.

Så hva er konklusjonen? At Lofoten både bevokter en fantastisk torskebestand og verdens største korallrev av sin type. At fiske og annen industri kan ha svært negativ innflytelse på økosystemene i havet, og at arter kan bli fisket bort uten skikkelig forvaltning.

La oss bruke ressursene i havet på en gjennomtenkt måte!

Kilder:
http://wwf.panda.org/about_our_earth/blue_planet/problems/problems_fishing/
http://forskning.no/hav-og-fiske-fisk-miljovern-naturvern-okologi/2008/02/modell-viser-dramatisk-utvikling-i-nordsjoen
http://www.dagbladet.no/2010/06/24/nyheter/miljo/olje/oljeboring/sularevet/12178185/
http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Utgaatte-J-meldinger/J-81-2007
Wikipedia

Drikkevann ufiltrert fra "verdens reneste innsjø" - en risiko

Den nordlige enden av Skaneateles Lake

Den er kjent som den vakreste, den høyeste og den reneste av innsjøene i Finger Lakes distriktet i staten New York, en region som også er blitt kjent som en av USA's beste vinproduserende distrikter. Skaneateles Lake, ligger lengst øst av de store fingrene, rett sørvest for storbyen Syracuse. Det er et umåtelig vakkert område, med stolte innbyggere som passer bedre på byen sin, husene sine og markene sine enn noen andre steder vi har vært på denne reisen. Byen befolkning fordobler seg om sommeren, og vi skjønner hvorfor.

Det er storbyen Syracuse, med nesten en million innbyggere, som bruker vannet fra innsjøen som drikkevann, ufiltrert! Hvordan tør de det, når det er så mange risikoer for forurensning?

Vi har denne uken vært ved Skaneateles Lake og sett med egne øyne hvor rent vannet er. Det er som den klareste kilde ved isbreen, man kan se bunnen krystallklart der nede i det kjølige (og nå i vinterhalvårdet, iskalde) vannet. Det er 17 forskjellige fiskeslag i vannet, og vi så hvordan isfiskere sto på isen og trakk både ørret, regnbueørret og laks. Men, vi så ikke en eneste vannplante!

Årsaken til at Skaneateles Lake er en slik krystallklar sjø, er at den er oligotrofisk innsjø, dvs en innsjø med lav produktivitet. Det betyr at det er lite karbondioksin i vannet, slik at ikke planter eller alger trives særlig godt. Men, det gjør altså fisk, slik som ørret som krever kaldt oksygenrikt vann for å overleve.

Så langt en sann idyll og det perfekte drikkevannsreservoar. Men, det er også mange trusler som myndighetene må håndtere og monitorere for å ivareta god drikkevannskvalitet. Disse finner du ikke i turistbrosjyrene, men vi har funnet frem til noen av dem:

1. Viral Hemorrhagic Septicemia (VHS) viruset

VHS viruset er et dødlig virus som i de siste årene har spredd seg til flere av Finger Lakes, oppdaget i 2007 i Skaneatles Lake. Det forårsaker røde flekker som ligner hemoroider på fiskenes utside, og på de indre organener. Fiskene dør fordi de indre organene svikter. Viruset kan spres på mange måter, og en av dem er ved at agn som benyttes i en infisert innsjø også brukes i innsjøen ved siden av. Fugler og dyr som ernærer seg av infisert fisk, kan spre viruset gjennom avføringen.
VHS viruset er ikke skadelig for mennesker, men kan forårsake massiv fiskedød.

Fisk infisert med VHS virus utvikler hemoroidelignende utslett

2. Utslipp fra to-takts motorer

Båter på den store innsjøen forurenser, spesielt er det uforbrukt bensin fra totaktere som har sluppet ut i vannet. Det er nå innført forbud mot totakts utenbordsmotorer i Lake Skaneateles.

3. Tilsig av gjødsel og næringstoffer fra landbruket

Dette er en klassisk trussel for våtmarksområder. Landbruket er avhengig av tilførsel av gjødsel, nitrogen og ugressdrepere for å få utbytte av jorda. Et alternativ er å drive økologisk jordbruk, men så langt er ikke staten New York kommet. De siste årene har det ved flere anledninger, når det blåser fra en bestemt retning, dannet seg et skum på overflaten av innsjøen, som forskere bekrefter kommer fra tilsiget fra jordbruket.

Myndighetene har 16 personer i fullt arbeid for å overvåke de 2000 eiendommene rundt innsjøen.

4. Invaderende planter

Akstusenblad og fiskedød

En plante som er oppdaget i Skaneateles Lake er Aktusenblad, eller Eurasian watermilfoil. Som navnet tilsier, hører den ikke naturlig hjemme i Nord-Amerika i det hele tatt, men er en invaderende art.

Akstusenblad vokser enormt fort, og kan lage stengler som er 10 meter lange. Slike planter skaper store mengde biomasse i vannet, øker ph verdiene og hever temperaturen. Følgene for eksisterende liv i sjøen kan bli store.

Akstusenblad blir i Skeneateles nå holdt under kontroll ved manuell luking, dvs at man rykker opp de plantene man finner, ved roten. Det er utviklet egne maskiner for slik luking, såkalt rotovasjon, maskiner som roterer rundt 10 cm under sjøbunnen og river opp røttene slik at plantene flyter til overflaten og enkelt kan samles opp.

5. Kjemikalietransport på vei

All lekkasje fra lastebiler som ferdes på veiene med tilsig til Skaneateles Lake, medfører øket press på renheten i innsjøen. Dette gjelder både lastebiler lastet med kjemikalier, men også avfallsbiler, septikbiler etc.

6. Lekkasjer på septiksystemer

Septiksystemer i områdene rundt vannet har fra tid til annen lekkasjer, noen kanskje også på permanent basis. Septiksystemer bringer med seg både gjødning og såpe/kjemikalier.

7. Lav vannstand

Den største trusselen mot renheten i drikkevannet er lav vannstand i innsjøen. Når vannstanden blir for lav, bortfaller tillatelsen til å ikke filtrere vannet. Det er derfor installert automatiske systemer for å regulere vannet og forhindre at det tappes mer ut enn det kommer inn.

All way stops - irritasjonsmoment eller ikke?

Et All Way Stop kryss i Oswego, NY

Alle som har kjørt bil i USA, spesielt på landsbygda har støtt på fenomenet All Way Stops. Det er et kryss der 2 veier krysser hverandre, og der man fra alle retninger møter et stopp skilt. Ideen er at man skal kjøre ut i krysset i den rekkefølgen man ankommer krysset. Dette er litt skummelt i starten, men etterhvert venner man seg til ideen.

Men hvorfor ikke bytte disse merkelige kryssene ut med rundkjøringer? Er det bare enda en særegenhet som amerikanerne holder fast på, som en motvekt om rundkjøringsmanien i sammenlignbare land som Storbritannia?

Fordelen med en All Way Stop er selvsagt at alle bilister faktisk stopper helt opp før man kjører ut i krysset. Man får et vegkryss der bilene har svært liten hastighet. Dette kan ifølge statistikk redusere antallet ulykker med inntil 50%.

Men, det er ikke noen effektiv trafikkmaskin, og derfor passer de best på landsbygda.

I dag kjørte vi gjennom et slikt kryss i byen Oswego, NY, der køen i den ene retningen var over 100 meter lang. Bare hver fjerde bil over krysset kom fra denne køen, og da forstår vi at dette blir irritasjonsmoment.

Her nærmer vi oss et All Way Stop i Auburn, NY

Istapper fra helvetet

Istapper er vanlige på husene her i området, slik som på
dette huset i et villastrøk i Auburn, NY

Etter noen dager her på landsbygda nord i staten New York, ser vi at amerikansk byggeskikk har et stykke igjen på å nå igjen norske bygningsnormer. Til tross for et hardt klima, med temperaturer ned mot 30 kalde, så er ikke, og da mener jeg overhodet ikke, verken reisverk og ikke minst isolasjon  dimensjonert for kulda.

Det er store istapper, større enn trollet på Hunderfossen, som henger ned fra takhjørnene. Livsfarlige saker å havne under om vinteren. Det er husiere i Norge som er bøtelagt for langt mindre.

Og ikke minst er det et energisløsing av en annen verden.

Vi fikk være med inn i et slik hus og kikket opp på loftet. Det er ingen isolasjon over loftet, dårlig lufting og kun 10 cm isolasjon mellom øverste etasje og loftet. Loftet var like varmt som oppholdsrommet.

Slikt sett skulle man tro det var marked for å selge isolasjonsjobber, med innsparing i energikostnader og redusert klimapåvirkning som argumentasjon.

Men husmarkedet i USA er annerledes i Norge. Der hvor vi har selveiere, er det i stor grad utleie av boliger i amerikanske nyer, ihvertfall i denne delen av landet.

Enn så lenge får vi derfor passe oss for hushjørner, gavlvegger og takrenner om vinteren. Å gå under disse trollene er Risky Business!

Bygdelokalet til Town of Ira, som ligger i Cato, NY, er det mest ekstreme
eksempelet på varmetap og istapper vi har sett på turen.

En rotte, en sitron og en blodtørstig bakterie

Skipsfart og trusler mot menneskeheten

Artikkel 1 av 5

Adler von Lübeck er et eksempel på hanseatenes
båter, som hadde gitt dem muligheten til et utstrakt
handelsnettverk (og smittenettverk) i Europa

I denne første artikkelen om skipsfartens trusler mot menneskeheten skal vi sette fokus på skip og sykdommer. Skipene er friske nok, men det er utrolig hvor mye rart de drar med seg, hvor mye de skjuler mellom plankebordene og hvor mye uønsket som sniker seg med i lasten. Og selvsagt er det noe med selve konseptet sjøfart, det setter balansenerven på sterk prøve med påfølgende kvalme, grønne ansikter og roping på elgen over ripa.

Men en skarve sjøsyke er ingenting mot det som skjedde i 1349, da bakterien Yersinia pestis kom sjøveien med hanseatiske sjømenn til norskekysten. Den encellede mikroorganismen spredte seg via rotter, lus og lopper, og de smittede var ganske sikre på en grisete død noen dager senere. Svartedauden er en av verdensshistoriens verste pandemier, og pandemier benytter ofte sjøgående transport for å krysse verdenshavene.

Så, 200 år senere, skjer et av verdenshistoriens største oppdagelser. Genoveseren Christopher Columbus oppdager "India" på andre siden av Atlanterhavet. Med sine 3 skip, ankommer han det som nå er øya Hispaniola i oktober 1492. Det han ikke visste, var at med på lasset var mengder av smittestoffer som europeeerne var immune mot, men som den innfødte befolkningen på det nye kontinentet ikke kunne stå imot.

Noen historikere mener at så mye som 90% av den innfødte befolkningen avgikk med døden som følge av kopper, meslinger, tuberkolose og influensa. I 1517 var det bare 14000 mennesker av Arawak indianerne igjen, av den opprinnelige befolkningen på 250 000 mennesker. Dette er historiens verste pandemi, verre enn svartedauden, og verre enn alle andre pandemier i de 500 år siden den gang.

Det sies at stanken fra slavskipene kunne kjennes en
nautisk mil unna. Forskere på bakterieinfeksjoner kunne
gjort seg rike og berømte ombord på et slikt skip

Utallige skip har lagt ut på ferden over Atlanterhavet siden den gang. Det første norske skipet het Restaurationen, var full av kvekere, og kom til New York i 1825. I disse hundreeårene var det mange sjømenn som led sterkt under mangelsykdommen skjørbuk. Vi vet nå at sykdommen skyldtes mangel på C-vitamin, og begynnelsen til slutten for dette fenomenet var i 1747, da skotten James Lind ga en sjømann en sitron. Mannen kviknet til som bare det!

Slaveskipene var ivrige kryssere av atlanteren, og heller ikke disse transportene var uten alvorlige smittsomme sykdommer. Dysenteri er en sykdom som smitter under dårlig hygieniske forhold, spesielt der mennesker lever tett oppi hverandre. Den fører til alvorlig diare, og senere til døden. Høy dødelighet. Blod, avføring, innestengt luft, dårlig vann, svette og feber, forholdene under dekk på et slikt skip var neppe spesielt hyggelige. Og slaveskipene sørget i tillegg for at nye kontinenter delte broderlig på nye smittsomme sykdommer på hver sin kant.

I våre dager er transporten på havet viktigere enn noen gang. Vi fortsetter å dele bakteriefloraer, vi transporterer uønskede dyrearter over havet uten å vite det, og vi samler store folkemengder ombord på stadig større fartøy.

Størst av dem alle er cruiseskipene.

Disse velferds-mastodontene, med spa-anlegg, shoppingmuligheter, michelin stjerner og norske kapteiner, frekventerer hvert hjørne av verdenshavene, men ikke uten at alvorlige smittsomm sykdommer følger i kjølvannet.

Shigella flexneri, den mest agressive bakterien som er
påvist på cruiseship

En bakterie som særlig har vist seg å være agressiv er Shigella flexneri. Dette er en bakterie som er resistant mot antibiotika, og som har brakt flere fotball-lag på sykehus de siste årene. Forskning viser at et cruiseskip har rikelig med toaletter for passasjerer, men de som lager all maten må dele på et minimum av våtromsfasiliteter. Særlig i kombinasjon med sjømat, seafood, oppstår det da kraftige infeksjoner med hissige, resistante bakterier. Kanskje ikke dødelig, men når tusenvis av passasjerer rammes, og sykehusene fylles med titalls pasienter etter hver tur, da er det ille.

Moralen er, skal du ombord på skip, så holder du øynene på horisonten, drikker forseglet flaskevann, unngår sjømat og sørger for god håndhygiene.

Og må du til rekka for å spy, tisse eller tømme deg på andre måter, husk å finne lovart (vindstille) siden. Det motsatte er så lite hyggelig at vi ikke tar det med her.

God tur!




Linker med bakgrunnsinformasjon:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1497653/pdf/15219800.pdf
http://cid.oxfordjournals.org/content/29/4/737.full.pdf
http://omrf.org/2013/10/10/columbus-brought-more-than-ships-to-the-new-world/
http://www.learnnc.org/lp/editions/nchist-twoworlds/1866
http://4thebest4e.tripod.com/id15.html

Skipsfartens 5 største trusler mot menneskeheten

En utbrent kano fra lenge før Kristus 

Skipsfarten er eldgammel, så gammel at den ikke kan dateres. De første "båtene" var ubehandlede tømmerstokker som fløt i vannet, og som urbefolkingen brukte til å krysse mindre strekninger. Selv i det vi i Norge kalle Steinalderen var skipsfarten komme så langt at fartøyene var finurlig utformet og hadde plass til flere mennesker. De kalles "Dugout", kanoer som var hulet ut ved å bruke ild i kontrollerte former. Arkeologer har funnet slike båter som er inntil 8000 år gamle.

I våre dager er skipsfarten viktigere enn noensinne, og det er flere båter der ute enn man skulle ane, fra fritidsbåter, yachter, frakteskuter, cruiseskip og megatankere. Skipstransport er by far den billigste måten å transportere gods over lange avstander. Hvor mange båter det egentlig er, får man et inntrykk av i portaler som Marinetraffic, der man kan følge skip i realtime verden over.

Men, skipsfart utgjør også risiko for samfunnet, og vi skal nå i denne bloggen setter fokus på de 5 største truslene for menenskeheten som skipsfarten er årsaken til.

Her er listen over de 5 største truslene mot menneskeheten:

1. Matforgiftninger

2. Oljesøl

3. Grunnstøtinger

4. Drukningsulykker

5. Miljøskade forårsaken av fiske

I 5 artikler skal vi ta et dybdedykk i hver av disse kategoriene.

Målsetningen er at leserne ikke skal ha noe særlig til overs for skipstrafikken, og helst boikotte den for resten av livet.

Et live-bilde fra havneområdet som viser alle IMO-registrerte
skip langs kaiene i Haugesund i dag 30,jan. 

Russisk fanteri og djevelsk rullett

Olga Kaniskina er en av utøverne som nå er tatt i doping
etter at hennes blodpass avslørte systematisk bruk av
ulovlige midler.

Det er ganske heftig når en TV-dokumentar forsøker å dokumentere at 99% av Russlands utøvere i sporten Friidrett er dopet. Det er sterk lesning, skriptet fra dokumentarfilmen "Geheimsache Doping" fra TV kanalen Das Erste.

Dokumentaren ble sendt i desember 2014, og denne uken sprakk de første avsløringene som følge av de dramatiske påstandene. 5 kappgjengere, blandt dem 3 olympiske gullmedaljører, ble tatt. Utøvere som, ifølge Kjersti Tysse Plätzer "plutselig gikk flere minutter raskere enn resten av verdenseliten". Utøvere som forbedret seg dramatisk mye bedre enn andre i overgangen fra junior til senior.

De ble alle tatt på bakgrunn av unormale verdier på blodpasset. Med slike pass, kan signaler på doping fanges opp, uten at utøveren får påvist ulovlige stoffer i blodet.

Hvorfor akkurat kappgang? Det er jo Maraton som er den edleste av langdistansene? Hvorfor mellomdistanse, hvorfor høydehopp. Russernes valg av spesialdistanser er ikke god å forstå, hvis det da ikke er for å velge de minst profilerte øvelsene til å jukse i. For øyeblikket er 10 russiske kappgjengere utestengt fra all idrett, og til sammen 68 russiske friidrettsutøvere er tatt i doping.

Det virkelig kjipe i denne saken, er at foreldelsesfristen for dopingsaker i friidrett er 10 år. Systematisk kultur for doping dukker ikke bare plutselig opp, den har vært der lenge. Og mengden utøvere det er snakk om, underbygger påstanden til den tyske journalisten Hajo Seppelt i nevnte dokumentar.

Les skriptet fra TV dokumentaren Das Erste her!
https://presse.wdr.de/plounge/tv/das_erste/2014/12/_pdf/English-Skript.pdf

Verdens dyreste bilvask

Mye tyder på at president Lula tapte makten til en
konkurrent som var støttet og finansiert av penger
skimmet av oljeraffineri utbygginger i Brasil

Korrupsjon-skandalen som rulles opp i Brasil i disse dager er noe helt annet enn ulovlige innvandrere som vasker bilen din for 200 kroner. Her har korrupte pengevekslere, politikere og kjeltringer rundlurt vanlige folk i over 10 år, gjennom å vaske penger gjennom en kjede med bensinstasjoner og bilvaskerier.

Saken har derfor fått det kledelige navnet Operation "Car Wash", og kan handle om så mye som 4 milliarder amerikanske dollar!

Det er utbyggingen av 3 store oljeraffinerier som har generert de fleste av disse pengene. Overfakturering, såkalt skimming, på leverandørfakturaer har gitt store prishopp, opp til det dobbelte av forventet kostnad for utbygging. Pengene er brukt til gråsone aktiviteter. Mye tyder på at selv presidenten kan ha  hatt et sugerør i prosjektet.

Det er trist at store korrupsjonsaker rulles opp på denne måten. Trist, fordi det åpenbarer et isfjell av søppel og dritt. Begjær etter penger, damer, biler og makt, krefter som kan gjøre kjeltringer av både presidentkandidater, ordførere, byråkrater og bilvaskere.

Men, det er også positivt at et land som Brasil, med vaklende økonomi faktisk forsøker å ta tak i verkebyllene og henge de skyldige opp som tørkede røyskattskinn i ørkensola. Brasil er i så måte foran andre store økonomier, der korrupsjon fremdeles er eneste vei til å gjøre big business. Men, landet har allikevel en lang vei å gå, og store interne problemer med å håndtere korrupsjon.

Den viktigste driveren for korrupsjon i Brasil er de enorme kostnadene som skal til for å drive valgkamp. Det må stables enorme summer på bena for å komme i betraktning som kandidat til de øverste politiske verv. Som gjengjeld for sponsorat, er det vanlig for næringslivet å forlange attraktive forretningsaktiva i retur, som f.eks kontrakter for utbygging av landets megaprosjekter.

Høyesterett i Brasil, et vakkert syn, men dog et
symbol på et rettsystem som ikke klarer å holde
tritt med kriminaliteten i landet

Et annet av de store problemene Brasil har, er et rettsvesen som er overlesset med kriminalsaker. Høyesterett i landet, med sine livstidsvalgte 11 dommere, er ikke i stand til å holde unna for alle sakene som sendes til deres marmorpulter, til tross for en svært vakker bygning i hvit stein midt i Brasilia. For øyeblikket er det over 25000 korrupsjonsaker som sirkulerer i rettsystemet. Over 70% av alle rettsaker i landet er på etterskudd.

Brasil er et stor land, med 5500 offisielle administrasjoner fra nasjonal, regionalt og lokalt nivå. Store mengder penger overføres fra sentrale myndigheter til politikere og tjenestemenn i utkantstrøkene, og selv om det forventes en rapport som viser hvordan pengene er brukt, er det slett ikke sikkert at denne rapporten forteller hele sannheten.

Det siste problemet som taes opp av organisasjonen Transparency International som er årsak til korrupsjon i Brasil, er at lovverk og saksbehandling er komplisert. Det er tungt å komme gjennom systemet med en korrekt saksbehandling, noe som fører til at mange tjenestemenn tar i bruk såkalt "facilitation payment", altså penger under bordet for å få saksgangen raskere ferdig.

Kampen mot korrupsjon er også kamp mot fattigdom og rettferdighet. Veien fra grøft til midtstreken er lang og smertefull. La oss håpe at Brasil klarer brasene!

Kilder: Transparency International www.transparency.org
Country Profile Brazil

Var Øystein Sunde en profet?

Norske veier, som Trollstigen, kan være en utfordring
for de som har campingvogn bakpå.

En Øystein Sunde klassiker er låta "Danske med campingvogn" der han lar en dansk bil skape fullstendig trafikk-kaos mellom Seljestad og Låtefoss. Alle som har kjørt E134 har vel trallet på denne sangen på veien ned fra Røldalstunnellen i retning Odda. I min bil har utallige cover-versjoner av denne sangen satt seg i skinn-interiøret, senest for bare noen uker siden.

Nå kan det vise seg at denne sangen egentlig var science fiction litteratur på sitt beste.

Nettopp i dag ligger det an til at E134 presenteres som en ny hovedvei mellom Oslo og Vestlandsbyene. Reisetiden mellom Oslo og Bergen med bil vil reduseres til 3,5 time. Og nettopp i Selsjestad/Låtefoss området, vil veien kunne splittes slik at også Haugesund og Stavanger kan nyte godt av den nye traseen. En ny 4-felts motorvei gjennom Røldal, gjennom fjellet og ned til Odda vil riktignok fjerne den trange brua der dansken fikk trøbbel, men det kommer jo an på utviklingen av standardene på camingvogner, ikke sant? I fremtiden er kanskje standarden at en dansk campingvogn skal ha bowlingbane på tvers.

ITS handler om å bruke moderne teknologi, sensorer, trådløse
overføringer og annen state-of-the-art vitenskap til å styre
trafikkflyten for å bedre sikkerhet og miljøpåvirkning

Nei, det som skaper spennende visjoner om fremtiden er innføringen av intelligente transportsystemer  (ITS) på veiene. Det er et system av tekniske installasjoner på veier og i kjøretøyene som sammen prosesserer en mengde data og styrer trafikken slik at det blir mest mulig sikkert, minst mulig forurensing og minst mulig forsinkelser eller forstyrrelser.

Tenk deg at en lastebil med oksiderende gass nærmer seg en tunnel. Plutselig slår bremsene inn på bilen, og sjåføren får melding via et skilt over veien om å svinge inn på en beleilig veikro ved åpningen. Inne i tunnellen finnes det nemlig allerede en lastebil med sprengstoff, på vei i motsatt retning. Sjåføren på denne bilen er mer uthvilt, for begge sjåførene har logget inn i sjåførsetet via en irisleser. Uten denne påloggingen kommer ikke Head Up displayet til syne i frontruta.

Et annet scenario er at kun lastebiler med godkjente dekk og mønsterdybde (for det sitter jo en sensor i hvert eneste hjul) får lov til å velge fjellovergangen over Haukeli. Alle andre lastebiler blir sendt den lange veien rundt kysten. Dette får de beskjed om allerede idet de kjører ut av fergekaia i Larvik, og samme hvor mye de forsøker, så holder bilen seg på E18 idet den passerer Porsgrunn.

Når bilen endelig har passert Stavanger, så oppdager systemet at bilen ikke har hatt bremsesjekk på 6 måneder, og får ikke lov å svinge ned i den nye tunnellen under Boknafjorden, den som er verdens lengste undersjøiske tunnel og er så dyp at man er halveis til Kina nede på bunnen. Skulle de mot formodning klare å manipulere systemet og unngå instruksene fra onkel ITS, vil en saftig straffe-faktura signert Sigbjørn Johnsen havne i innboksen til speditørens administrerende direktør.

Og ser vi riktig langt inn i fremtiden, aner vi førerløse biler med innebyggede anti-kollisjon systemer som tøffer rundt i storbyene med oss mennesker som dovne passasjerer. Kanskje bilen merker at du har gått litt ned i vekt i det siste, og legger inn en ekstra stopp ved en indisk restaurant på veien. Hvem vet?

Anvendbarheten til ITS er stor, og kun fantasien setter grenser

Og slik kan vi fortsette å leke med muligheter som åpner seg når teknologi og informasjon får fritt spillerom. Når alt dette kommer ut av kverna med lovverk, personvern og markedsregulering, så får vi håpe at systemene er effektive og at det forbedrer sikkerheten på veiene til vårt felles beste.

Det som er ganske sikkert, er at opprettelsen av småbyer langs hovedveiene, sånn som mellom Seljestad og Låtefoss, antagelig ikke vil opprettes uten at noen manipulerer ITS systemene. En datahacker fra Nord-.Korea kan jo ha mye moro av det, men sannsynlig er det ikke.

Lavkostreiser i Asia - trygghet eller livsfarlig?

Et utvalg lavkostselskaper vi kjenner fra Europa

Den beste tjenesten de tradisjonelle flyselskapene som SAS, British Airways og Lufthansa kan gjøre for oss reisende er moderate kutt i kostnader, slik at prisforskjellen mellom dem og såkalte "budsjett-selskaper" reduseres. Slik vil flere av oss velge tradisjonelt, fremfor billig. Det lønner seg.

Det er nemlig Risky Business de driver med, lavkostselskapene.

Hva er forskjellen på et tradisjonelt flyselskap og et lavkostselskap? En "legacy-carrier" er typisk et selskap som hadde etablert seg før liberaliseringen av luftfarten begynte. De har gjerne gode in-flight tilbud, bonusordninger og forskjellige klasser ombord. De fleste slike selskaper inngår i allianser med andre, slik vi kjenner Star Alliance, Oneworld og SkyTeam. Felles for dem alle, er at de før liberaliseringen hadde lagt til seg dyre ordninger i driften, som da øyeblikkelig ble angrepet av lavkostselskapene da disse kom på markedet.

Flight recorderen til Air Asia 8501 ble hentet opp av
dykkere og vises her frem på en pressekonferanse i Jakarta

Air Asia er et lavkostselskap fra Malaysia, som den 28. desember i fjor opplevde at rute 8501 fra Surabaya i Indonesia til Singapore styrtet i havet. H va som er årsaken til styrten er ennå ikke kartlagt, ettersom deler av flyvraket fortsatt hentes opp fra havbunnen utenfor Borneo. Mange "forståsegpåere" mener at årsaken til ulykken skyldes effekter fra tordenbyger i området, enten plutselig stall som følge av for lav true-airspeed eller ising på motorer/vinger.

Mer om det vi hittil vet om ulykken kan leses i denne artikkelen.

Men, det som ER sikkert, er at lavkostselskaper er avhengig av sterk kynisme for å få sine sårbare forretningsmodeller til å fungere. Det store spørsmålet er om ekstreme kostnadskutt går på bekostning av flysikkerheten.

GOL er et brasiliansk lavkostselskap med mange ulykker,
som denne i Navegantes 20. desember 2003

Det ser ut til å være en trend at flysikkerheten er større i Europa/USA enn i Asia/Sør-Amerika. Dette kan skyldes en større aksept for å tenke sikkerhet i Vesten, noe som gjenspeiler seg både i bakkebasert trafikk (tog, bil) og i arbeidslivet (klesindustrien). Kompetanse på sikkerhet og teknologi er lettere tilgjengelig i Vesten som en følge av lange tradisjoner med sikkerhet i høysetet. Stabile politiske forhold, samt lav korrupsjonsindeks er også faktorer som antas å spille en rolle i samfunnsikkerheten.

Hva er det da som er typiske problemer med
lavkostselskaper, og som ser ut til å forsterke seg i Asia og Sør-Amerika? Vi har sett nærmere på problemstillingen, og gjengir her noe av det vi har funnet:

Vedlikeholdskostnader: Som nevnt, har lavkostselskapene en forretningsmodell som baserer seg på ekstreme kutt i kostnader. Vedlikehold er en viktig del av driften, og selv om flyselskapene hevder at "ingenting skal gå på bekostning av sikkerhet", er det allikevel en stor risiko for at vedlikeholdsprogrammer jevnt over følges mere slavisk og metodisk hos tradisjonelle selskaper.

Dette er restene av GOL flyet som styrtet i Amazonas
etter å ha mistet deler av vingen i luften (kollisjon med en
privat jet) den 29. september 2006

Second hand aircrafts: Selv om mange lavkostselskaper bruker leasede fly av nyere årgang, er det mange slike selskaper som i stor grad baserer driften sin på brukte fly de har kjøpt, og som derfor er betraktelig eldre enn gjennomsnittlig flypark hos dyre konkurrenter

Uerfarne piloter: Når middelklassen flyr som aldri før, blir det flere flyginger å fordele på eksisterende piloter. Flere flyginger enn før flyes av uerfarne piloter på lave lønninger. Erfaring kan være forskjellen på liv og død dersom noe uventet oppstår, slik som f.eks å fly høyere enn normalt for å komme unna vær (ref Air Asia over)

Stramme tidsskjemaer: Når man ser ruteplanene til lavkostselskapene, så er de ofte ekstreme på å snu fly på bakken raskest mulig. Ofte opererer de med tider under en halv time mellom to flyginger. Slik rekker de opptil dobbelt så mange flyginger pr dag pr fly som et tradisjonelt flyselskap.

Lion Air flyet på bildet bommet på rullebanen i Denpasar
på øya Bali i Indonesia den 14. august 2013. Dette selskapet
har ved flere anledninger tatt piloter i narkotikamisbruk

Høyt arbeidspress: Et høyt arbeidspress på piloter og crew har mange uønskede effekter, som slitne, tørste og sultne piloter. Selskapet Lion Air opplevde også at 3 av deres piloter ble tatt for bruk av met-amfetamin for å holde ut i jobben. Misbruk av narkotika er ikke ukjent i ekstreme arbeidsforhold.

Misbruk av nødmeldinger: For å spare kostnader til drivstoff, særlig ifm ekstra ventetid ved ankomst til destinasjoner, viser det seg at lavkostselskaper misbruker nødmeldinger for å få prioritet i innflygingskøen. "Low on fuel" er et nødsignal som flygeledere ikke kan ignorere og de tvinges til å prioritere slike flyginger. Dette kalles sarkastisk for "running on fumes" på nynorsk.

Agressive piloter på radio: Lavkostpiloter oppleves å ha en lav terskel for å bruke radioen til å ytre sin misnøye med å ikke få tilstrekkelig prioritet. Når dette er en trend, handler det ikke bare om enkeltpersoner i tidsnød, men en kynisme der "sniking i køen" oppleves som konkurranse på pris.

Brudd på instrukser: Lavkostpiloter er også opplevd å ha lav terskel for å ikke imøtekomme instrukser fra flygeledere. Dette er direkte livsfarlig adferd, og dersom slik adferd oppfordres og beskyttes av ledelsen i slike selskaper, da fortjener de juling.

Konklusjonen er, at det er OK å fly billig, men du må vite hva du går til.

Personlig velger jeg mest mulig tradisjonelt!

Lavkostselskapet VietJet Air ble bøtelagt for å ha en ulovlig bikini-
konkurranse ombord på en jomfrutur i august 2012. Hendelsen sier vel sitt
om hva som er selskapets varemerker og fokusområder....

Noen referanser;
http://www.dailymail.co.uk/news/article-123711/Budget-flights-danger.html
http://www.businessweek.com/articles/2014-12-29/why-air-disasters-keep-happening-in-southeast-asia
http://www.independent.co.uk/travel/news-and-advice/exclusive-safety-warning-as-budget-airlines-such-as-ryanair-cut-fuel-levels-for-flights-8749046.html 

Petter Dass, en jøde og Berlin 2004

Petter Dass, en inngiftet slektning 12 ledd
bakover i våre nordnorske slekt

Jeg er ikke jøde. Har ihvertfall ikke funnet noen link tilbake til Jacobs 12 sønner i slektshistorien. Jeg er nok mer same enn jøde, mer eskimo enn jøde. Ja, faktisk er det noen som påstår at selveste Petter Dass er inngiftet i familien. Så lite er jeg jøde.

For å være jøde er Risky Business!

De har liksom alltid vært der, og vært så irriterende gode til alt ting. De har de beste appelsinene, det beste Forsvaret, de mest trofaste religiøse tilhengere. De produserer komponenter som inngår i alle verdens PC'er. Tre ganger har de klart å grine seg til å flytte tilbake til hjemlandet sitt, den lille landstripa klemt inne mellom Middelhavet og Dødehavet. Og hver gang de kommer tilbake, så irriterer de vettet av naboene sine.

Og som det ikke var nok, sannelig ruler de ikke også over de helligste stedene til verdens tre største religioner!

Jeg må si som Petter Dass sier i sangen: Herre Gud! (Fra sangen "Herre Gud", er forøvrig også oversatt til samisk med tittelen "Hær'rálekkus gud'neja")

Hva kommer det egentlig av, at nettopp jødene er blitt hetset og trakassert i tusener av år?

Slik fremstilles jøden Shylock i den tragiske
komedien "Kjøpmannen i Venezia"

Svaret på dette er vanskelig, og har både religiøse og historiske begrunnelser. De var statsløse fra ca. år 30, og helt frem til 1948. I denne tiden dannet de gjerne tette grupperinger i samfunnet, grupper som tildels løsrev seg fra medborgere og deres lover og styre. Samtidig var de arvelig velsignet med både bein i nesa og talenter for handel og banking. Sjalusi og begjær, og behovet for å finne syndebukker, alt inngår i de tidlige former for antisemittisme.

Vi kjenner antisemittisme fra litteraturen helt tilbake til middelalderen. Mest kjent er nok jøden Shylock som Shakespeare tvinger til å bli en kristen i skuespillet "Kjøpmannen i Venezia". 

Og så har vi holocaust, en systematisk forfølgelse av bla jøder, som troner alene på toppen over de skrekkeligste forbrytelser mot menneskeheten gjennom tidene.

En SS vakt står utenfor en jødisk butikk. Skiltet
sier: Pass dere tyskere, ikke handle av jøder!

Dagens antisemittisme viderefører hat, sjalusi og anklage, men har utviklet seg fra bygdekrangler til å bli internasjonal storpolitikk. Det ser vi bla på argumentasjonen mot og pressedekningen av Israels "overtramp" mot Gaza, vi ser konturene av det i spillet om oljereserver i Midt-Østen og vi så det ikke minst i forbindelse med terroren som Buttes-Chaumont ekstremistene utførte bla mot en jødisk dagligvarehandel i Frankrike for bare noen dager siden.

Antisemittisme er derfor en av de største truslene mot demokrati og et rettferdig samfunn som vi ser i dag. Det er ikke uten grunn at OSSE har årlige konferanser med jødehat som tema. I en slik konferanse, i Berlin i 2004, forfattet organisasjonen dette utsagnet i en offisiell erklæring: 

"Condemn without reserve all manifestations of anti-Semitism, and all other acts of
intolerance, incitement, harassment or violence against persons or communities based on ethnic origin or religious belief, wherever they occur"

Kampen mot antisemittisme er, basert på dette utsagnet, mye mer enn bare å velge side i striden om Palestina, det er å stå opp for alle menneskers like rettigheter, enten man er jøde, amerikaner, same eller eskimo. Det er faktisk håp også for dem som er i slekt med Petter Dass!