Brisling, Bamblemakrell og norske korallrev

Brislingfiske med snurrevad

Artikkel 2 av 5 om skipsfartens største trusler mot menneskeheten. Temaet denne gang er: 

Fiskeindustriens effekter på miljøet

Når bonden sår sin åker, vet han at jorda vil ligge der igjen også til neste år. Ved omtanke for jorden, ved vekselsbruk og tilførsel av næring, blir den heller ikke utarmet og død. Slik er det ikke for fiskeren. Hans håp er at det lekre kjøttet fremdeles kan skaffes ved å lure fisken inn i not og garn, line eller teiner.

En gang sto silda så tett at man kunne gå tørrskodd over Smedasundet i Haugesund. Brislingen var så villig at den hoppet rett i Bjellands hermetikkbokser. Julesild og frokostansjos ble nasjonalretter og mangfoldige er historiene om lofotfiskets fantastiske lønnsomhet.

Men hva skjedde? Fisken ble borte!

På Newfoundland ble 40 000 mennesker arbeidsløse over natta når torskefisket på Grand Banks kollapset i 1992. Etter over 20 år, har fisken fremdeles ikke kommet tilbake. Kanskje er naturen endret for godt? Og når en art blir borte, endres balansen i økosystemet. Andre arter tar over plassen i kretsløpet og ingenting blir som før.

Som ung var jeg stadig på fjorden med far og bestefar. Vi fisket ofte ute på "steingrunn" utenfor Langesund, der havfiskefestivalen arrangeres nå i våre dager. En av de mest eksotiske fiskene vi trakk den gangen, var den såkalte Bamblemakrellen. Jeg har det ikke bekreftet, men mener at dette var Makrellstørje, eller blåfinnet tunfisk. Fargene ligner på makrellen, og svømmeegenskapene er fantastiske. Makrellstørje er verdens største beinfisk.

Makrellstørje

Makrellstørjen er en av mange arter som nesten er forsvunnet fra Atlanterhavet, og de fiskene som kom til norskekysten var unge voksne fisker, 4-15 år gamle individer, på næringsjakt. På grunn av overfiske er makrellstørjen nå sterkt truet, og så få at den er blitt borte fra norskekysten.

Det er kansje ikke så mange som vet det, men langs norskekysten finnes det fler helt unike korallrev, særlig på dypt og kaldt vann. Da Statoil skulle legge rørledningen for gass fra Haltenbanken (Åsgard, Draugen, Heidrun mfl) til Kårstø, oppdaget de et 15 km langt rev utenfor Frøya. Det ligger i en forsenkning (Sularyggen) og fikk derfor navnet Sularevet. I 2002 oppdaget man Røstrevet utenfor Lofoten, som er 35 km langt og derfor verdens største kaldtvannskorallrevet man kjenner til i verden.

West Alpha var riggen som dumpet sement ved Sularevet
i 2010 på oppdrag for et oljeselskap

Det er ikke bare bunndekkende tråler som kan ødelegge korallrev, I 2010 fikk oljeselskapet Centrica tillatelse til å prøvebore i nærheten av Sularevet. De fant ingen olje, men dumpet 80 tonn sement i havet. KLIF så rødt, Greenpeace så blodrødt, men oljeselskapet slapp unna siden sement er et produkt av naturlige råstoffer.

Så hva er konklusjonen? At Lofoten både bevokter en fantastisk torskebestand og verdens største korallrev av sin type. At fiske og annen industri kan ha svært negativ innflytelse på økosystemene i havet, og at arter kan bli fisket bort uten skikkelig forvaltning.

La oss bruke ressursene i havet på en gjennomtenkt måte!

Kilder:
http://wwf.panda.org/about_our_earth/blue_planet/problems/problems_fishing/
http://forskning.no/hav-og-fiske-fisk-miljovern-naturvern-okologi/2008/02/modell-viser-dramatisk-utvikling-i-nordsjoen
http://www.dagbladet.no/2010/06/24/nyheter/miljo/olje/oljeboring/sularevet/12178185/
http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Utgaatte-J-meldinger/J-81-2007
Wikipedia

Drikkevann ufiltrert fra "verdens reneste innsjø" - en risiko

Den nordlige enden av Skaneateles Lake

Den er kjent som den vakreste, den høyeste og den reneste av innsjøene i Finger Lakes distriktet i staten New York, en region som også er blitt kjent som en av USA's beste vinproduserende distrikter. Skaneateles Lake, ligger lengst øst av de store fingrene, rett sørvest for storbyen Syracuse. Det er et umåtelig vakkert område, med stolte innbyggere som passer bedre på byen sin, husene sine og markene sine enn noen andre steder vi har vært på denne reisen. Byen befolkning fordobler seg om sommeren, og vi skjønner hvorfor.

Det er storbyen Syracuse, med nesten en million innbyggere, som bruker vannet fra innsjøen som drikkevann, ufiltrert! Hvordan tør de det, når det er så mange risikoer for forurensning?

Vi har denne uken vært ved Skaneateles Lake og sett med egne øyne hvor rent vannet er. Det er som den klareste kilde ved isbreen, man kan se bunnen krystallklart der nede i det kjølige (og nå i vinterhalvårdet, iskalde) vannet. Det er 17 forskjellige fiskeslag i vannet, og vi så hvordan isfiskere sto på isen og trakk både ørret, regnbueørret og laks. Men, vi så ikke en eneste vannplante!

Årsaken til at Skaneateles Lake er en slik krystallklar sjø, er at den er oligotrofisk innsjø, dvs en innsjø med lav produktivitet. Det betyr at det er lite karbondioksin i vannet, slik at ikke planter eller alger trives særlig godt. Men, det gjør altså fisk, slik som ørret som krever kaldt oksygenrikt vann for å overleve.

Så langt en sann idyll og det perfekte drikkevannsreservoar. Men, det er også mange trusler som myndighetene må håndtere og monitorere for å ivareta god drikkevannskvalitet. Disse finner du ikke i turistbrosjyrene, men vi har funnet frem til noen av dem:

1. Viral Hemorrhagic Septicemia (VHS) viruset

VHS viruset er et dødlig virus som i de siste årene har spredd seg til flere av Finger Lakes, oppdaget i 2007 i Skaneatles Lake. Det forårsaker røde flekker som ligner hemoroider på fiskenes utside, og på de indre organener. Fiskene dør fordi de indre organene svikter. Viruset kan spres på mange måter, og en av dem er ved at agn som benyttes i en infisert innsjø også brukes i innsjøen ved siden av. Fugler og dyr som ernærer seg av infisert fisk, kan spre viruset gjennom avføringen.
VHS viruset er ikke skadelig for mennesker, men kan forårsake massiv fiskedød.

Fisk infisert med VHS virus utvikler hemoroidelignende utslett

2. Utslipp fra to-takts motorer

Båter på den store innsjøen forurenser, spesielt er det uforbrukt bensin fra totaktere som har sluppet ut i vannet. Det er nå innført forbud mot totakts utenbordsmotorer i Lake Skaneateles.

3. Tilsig av gjødsel og næringstoffer fra landbruket

Dette er en klassisk trussel for våtmarksområder. Landbruket er avhengig av tilførsel av gjødsel, nitrogen og ugressdrepere for å få utbytte av jorda. Et alternativ er å drive økologisk jordbruk, men så langt er ikke staten New York kommet. De siste årene har det ved flere anledninger, når det blåser fra en bestemt retning, dannet seg et skum på overflaten av innsjøen, som forskere bekrefter kommer fra tilsiget fra jordbruket.

Myndighetene har 16 personer i fullt arbeid for å overvåke de 2000 eiendommene rundt innsjøen.

4. Invaderende planter

Akstusenblad og fiskedød

En plante som er oppdaget i Skaneateles Lake er Aktusenblad, eller Eurasian watermilfoil. Som navnet tilsier, hører den ikke naturlig hjemme i Nord-Amerika i det hele tatt, men er en invaderende art.

Akstusenblad vokser enormt fort, og kan lage stengler som er 10 meter lange. Slike planter skaper store mengde biomasse i vannet, øker ph verdiene og hever temperaturen. Følgene for eksisterende liv i sjøen kan bli store.

Akstusenblad blir i Skeneateles nå holdt under kontroll ved manuell luking, dvs at man rykker opp de plantene man finner, ved roten. Det er utviklet egne maskiner for slik luking, såkalt rotovasjon, maskiner som roterer rundt 10 cm under sjøbunnen og river opp røttene slik at plantene flyter til overflaten og enkelt kan samles opp.

5. Kjemikalietransport på vei

All lekkasje fra lastebiler som ferdes på veiene med tilsig til Skaneateles Lake, medfører øket press på renheten i innsjøen. Dette gjelder både lastebiler lastet med kjemikalier, men også avfallsbiler, septikbiler etc.

6. Lekkasjer på septiksystemer

Septiksystemer i områdene rundt vannet har fra tid til annen lekkasjer, noen kanskje også på permanent basis. Septiksystemer bringer med seg både gjødning og såpe/kjemikalier.

7. Lav vannstand

Den største trusselen mot renheten i drikkevannet er lav vannstand i innsjøen. Når vannstanden blir for lav, bortfaller tillatelsen til å ikke filtrere vannet. Det er derfor installert automatiske systemer for å regulere vannet og forhindre at det tappes mer ut enn det kommer inn.

All way stops - irritasjonsmoment eller ikke?

Et All Way Stop kryss i Oswego, NY

Alle som har kjørt bil i USA, spesielt på landsbygda har støtt på fenomenet All Way Stops. Det er et kryss der 2 veier krysser hverandre, og der man fra alle retninger møter et stopp skilt. Ideen er at man skal kjøre ut i krysset i den rekkefølgen man ankommer krysset. Dette er litt skummelt i starten, men etterhvert venner man seg til ideen.

Men hvorfor ikke bytte disse merkelige kryssene ut med rundkjøringer? Er det bare enda en særegenhet som amerikanerne holder fast på, som en motvekt om rundkjøringsmanien i sammenlignbare land som Storbritannia?

Fordelen med en All Way Stop er selvsagt at alle bilister faktisk stopper helt opp før man kjører ut i krysset. Man får et vegkryss der bilene har svært liten hastighet. Dette kan ifølge statistikk redusere antallet ulykker med inntil 50%.

Men, det er ikke noen effektiv trafikkmaskin, og derfor passer de best på landsbygda.

I dag kjørte vi gjennom et slikt kryss i byen Oswego, NY, der køen i den ene retningen var over 100 meter lang. Bare hver fjerde bil over krysset kom fra denne køen, og da forstår vi at dette blir irritasjonsmoment.

Her nærmer vi oss et All Way Stop i Auburn, NY

Istapper fra helvetet

Istapper er vanlige på husene her i området, slik som på
dette huset i et villastrøk i Auburn, NY

Etter noen dager her på landsbygda nord i staten New York, ser vi at amerikansk byggeskikk har et stykke igjen på å nå igjen norske bygningsnormer. Til tross for et hardt klima, med temperaturer ned mot 30 kalde, så er ikke, og da mener jeg overhodet ikke, verken reisverk og ikke minst isolasjon  dimensjonert for kulda.

Det er store istapper, større enn trollet på Hunderfossen, som henger ned fra takhjørnene. Livsfarlige saker å havne under om vinteren. Det er husiere i Norge som er bøtelagt for langt mindre.

Og ikke minst er det et energisløsing av en annen verden.

Vi fikk være med inn i et slik hus og kikket opp på loftet. Det er ingen isolasjon over loftet, dårlig lufting og kun 10 cm isolasjon mellom øverste etasje og loftet. Loftet var like varmt som oppholdsrommet.

Slikt sett skulle man tro det var marked for å selge isolasjonsjobber, med innsparing i energikostnader og redusert klimapåvirkning som argumentasjon.

Men husmarkedet i USA er annerledes i Norge. Der hvor vi har selveiere, er det i stor grad utleie av boliger i amerikanske nyer, ihvertfall i denne delen av landet.

Enn så lenge får vi derfor passe oss for hushjørner, gavlvegger og takrenner om vinteren. Å gå under disse trollene er Risky Business!

Bygdelokalet til Town of Ira, som ligger i Cato, NY, er det mest ekstreme
eksempelet på varmetap og istapper vi har sett på turen.

En rotte, en sitron og en blodtørstig bakterie

Skipsfart og trusler mot menneskeheten

Artikkel 1 av 5

Adler von Lübeck er et eksempel på hanseatenes
båter, som hadde gitt dem muligheten til et utstrakt
handelsnettverk (og smittenettverk) i Europa

I denne første artikkelen om skipsfartens trusler mot menneskeheten skal vi sette fokus på skip og sykdommer. Skipene er friske nok, men det er utrolig hvor mye rart de drar med seg, hvor mye de skjuler mellom plankebordene og hvor mye uønsket som sniker seg med i lasten. Og selvsagt er det noe med selve konseptet sjøfart, det setter balansenerven på sterk prøve med påfølgende kvalme, grønne ansikter og roping på elgen over ripa.

Men en skarve sjøsyke er ingenting mot det som skjedde i 1349, da bakterien Yersinia pestis kom sjøveien med hanseatiske sjømenn til norskekysten. Den encellede mikroorganismen spredte seg via rotter, lus og lopper, og de smittede var ganske sikre på en grisete død noen dager senere. Svartedauden er en av verdensshistoriens verste pandemier, og pandemier benytter ofte sjøgående transport for å krysse verdenshavene.

Så, 200 år senere, skjer et av verdenshistoriens største oppdagelser. Genoveseren Christopher Columbus oppdager "India" på andre siden av Atlanterhavet. Med sine 3 skip, ankommer han det som nå er øya Hispaniola i oktober 1492. Det han ikke visste, var at med på lasset var mengder av smittestoffer som europeeerne var immune mot, men som den innfødte befolkningen på det nye kontinentet ikke kunne stå imot.

Noen historikere mener at så mye som 90% av den innfødte befolkningen avgikk med døden som følge av kopper, meslinger, tuberkolose og influensa. I 1517 var det bare 14000 mennesker av Arawak indianerne igjen, av den opprinnelige befolkningen på 250 000 mennesker. Dette er historiens verste pandemi, verre enn svartedauden, og verre enn alle andre pandemier i de 500 år siden den gang.

Det sies at stanken fra slavskipene kunne kjennes en
nautisk mil unna. Forskere på bakterieinfeksjoner kunne
gjort seg rike og berømte ombord på et slikt skip

Utallige skip har lagt ut på ferden over Atlanterhavet siden den gang. Det første norske skipet het Restaurationen, var full av kvekere, og kom til New York i 1825. I disse hundreeårene var det mange sjømenn som led sterkt under mangelsykdommen skjørbuk. Vi vet nå at sykdommen skyldtes mangel på C-vitamin, og begynnelsen til slutten for dette fenomenet var i 1747, da skotten James Lind ga en sjømann en sitron. Mannen kviknet til som bare det!

Slaveskipene var ivrige kryssere av atlanteren, og heller ikke disse transportene var uten alvorlige smittsomme sykdommer. Dysenteri er en sykdom som smitter under dårlig hygieniske forhold, spesielt der mennesker lever tett oppi hverandre. Den fører til alvorlig diare, og senere til døden. Høy dødelighet. Blod, avføring, innestengt luft, dårlig vann, svette og feber, forholdene under dekk på et slikt skip var neppe spesielt hyggelige. Og slaveskipene sørget i tillegg for at nye kontinenter delte broderlig på nye smittsomme sykdommer på hver sin kant.

I våre dager er transporten på havet viktigere enn noen gang. Vi fortsetter å dele bakteriefloraer, vi transporterer uønskede dyrearter over havet uten å vite det, og vi samler store folkemengder ombord på stadig større fartøy.

Størst av dem alle er cruiseskipene.

Disse velferds-mastodontene, med spa-anlegg, shoppingmuligheter, michelin stjerner og norske kapteiner, frekventerer hvert hjørne av verdenshavene, men ikke uten at alvorlige smittsomm sykdommer følger i kjølvannet.

Shigella flexneri, den mest agressive bakterien som er
påvist på cruiseship

En bakterie som særlig har vist seg å være agressiv er Shigella flexneri. Dette er en bakterie som er resistant mot antibiotika, og som har brakt flere fotball-lag på sykehus de siste årene. Forskning viser at et cruiseskip har rikelig med toaletter for passasjerer, men de som lager all maten må dele på et minimum av våtromsfasiliteter. Særlig i kombinasjon med sjømat, seafood, oppstår det da kraftige infeksjoner med hissige, resistante bakterier. Kanskje ikke dødelig, men når tusenvis av passasjerer rammes, og sykehusene fylles med titalls pasienter etter hver tur, da er det ille.

Moralen er, skal du ombord på skip, så holder du øynene på horisonten, drikker forseglet flaskevann, unngår sjømat og sørger for god håndhygiene.

Og må du til rekka for å spy, tisse eller tømme deg på andre måter, husk å finne lovart (vindstille) siden. Det motsatte er så lite hyggelig at vi ikke tar det med her.

God tur!




Linker med bakgrunnsinformasjon:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1497653/pdf/15219800.pdf
http://cid.oxfordjournals.org/content/29/4/737.full.pdf
http://omrf.org/2013/10/10/columbus-brought-more-than-ships-to-the-new-world/
http://www.learnnc.org/lp/editions/nchist-twoworlds/1866
http://4thebest4e.tripod.com/id15.html

Skipsfartens 5 største trusler mot menneskeheten

En utbrent kano fra lenge før Kristus 

Skipsfarten er eldgammel, så gammel at den ikke kan dateres. De første "båtene" var ubehandlede tømmerstokker som fløt i vannet, og som urbefolkingen brukte til å krysse mindre strekninger. Selv i det vi i Norge kalle Steinalderen var skipsfarten komme så langt at fartøyene var finurlig utformet og hadde plass til flere mennesker. De kalles "Dugout", kanoer som var hulet ut ved å bruke ild i kontrollerte former. Arkeologer har funnet slike båter som er inntil 8000 år gamle.

I våre dager er skipsfarten viktigere enn noensinne, og det er flere båter der ute enn man skulle ane, fra fritidsbåter, yachter, frakteskuter, cruiseskip og megatankere. Skipstransport er by far den billigste måten å transportere gods over lange avstander. Hvor mange båter det egentlig er, får man et inntrykk av i portaler som Marinetraffic, der man kan følge skip i realtime verden over.

Men, skipsfart utgjør også risiko for samfunnet, og vi skal nå i denne bloggen setter fokus på de 5 største truslene for menenskeheten som skipsfarten er årsaken til.

Her er listen over de 5 største truslene mot menneskeheten:

1. Matforgiftninger

2. Oljesøl

3. Grunnstøtinger

4. Drukningsulykker

5. Miljøskade forårsaken av fiske

I 5 artikler skal vi ta et dybdedykk i hver av disse kategoriene.

Målsetningen er at leserne ikke skal ha noe særlig til overs for skipstrafikken, og helst boikotte den for resten av livet.

Et live-bilde fra havneområdet som viser alle IMO-registrerte
skip langs kaiene i Haugesund i dag 30,jan. 

Russisk fanteri og djevelsk rullett

Olga Kaniskina er en av utøverne som nå er tatt i doping
etter at hennes blodpass avslørte systematisk bruk av
ulovlige midler.

Det er ganske heftig når en TV-dokumentar forsøker å dokumentere at 99% av Russlands utøvere i sporten Friidrett er dopet. Det er sterk lesning, skriptet fra dokumentarfilmen "Geheimsache Doping" fra TV kanalen Das Erste.

Dokumentaren ble sendt i desember 2014, og denne uken sprakk de første avsløringene som følge av de dramatiske påstandene. 5 kappgjengere, blandt dem 3 olympiske gullmedaljører, ble tatt. Utøvere som, ifølge Kjersti Tysse Plätzer "plutselig gikk flere minutter raskere enn resten av verdenseliten". Utøvere som forbedret seg dramatisk mye bedre enn andre i overgangen fra junior til senior.

De ble alle tatt på bakgrunn av unormale verdier på blodpasset. Med slike pass, kan signaler på doping fanges opp, uten at utøveren får påvist ulovlige stoffer i blodet.

Hvorfor akkurat kappgang? Det er jo Maraton som er den edleste av langdistansene? Hvorfor mellomdistanse, hvorfor høydehopp. Russernes valg av spesialdistanser er ikke god å forstå, hvis det da ikke er for å velge de minst profilerte øvelsene til å jukse i. For øyeblikket er 10 russiske kappgjengere utestengt fra all idrett, og til sammen 68 russiske friidrettsutøvere er tatt i doping.

Det virkelig kjipe i denne saken, er at foreldelsesfristen for dopingsaker i friidrett er 10 år. Systematisk kultur for doping dukker ikke bare plutselig opp, den har vært der lenge. Og mengden utøvere det er snakk om, underbygger påstanden til den tyske journalisten Hajo Seppelt i nevnte dokumentar.

Les skriptet fra TV dokumentaren Das Erste her!
https://presse.wdr.de/plounge/tv/das_erste/2014/12/_pdf/English-Skript.pdf